Hvorfor sosiale medier?

Et stadig økende fokus på markedsføringskanaler og bedrifter som konkurrerer om å ha det største og høyeste budskapet,  fører til at man må tenke nyskapende for å komme igjennom all støyen i markedet. Samtidig kommer det stadig nye og flere mediekanaler som skaper utfordringer og forbrukerne søker til nye informasjonskanaler og utvikler nye behov. Når reglene forandres og forbrukerne utvikler seg, må markedsførere og bedrifter følge etter for å etterkomme forbrukernes ønsker og behov.

De tradisjonelle enveiskanalene, som papiraviser og vanlig markedskommunikasjon kommer i skyggen av de nye mediene som åpner for dialog og skaper diskusjoner og gjør det mulig for forbrukerne og være delaktige. Sosiale medier og nettverk er en ny måte å nå ut til folket og forbrukere, og tar skrittet videre fra å motta til å dele. Her kan brukerne dele og skape innhold, samt opprette diskusjoner og tilegne seg kunnskap. Sosiale medier åpner for en kontinuerlig modifisering av innholdet og består av flere kanaler som overlapper hverandre.

Undersøkelser foretatt av Statistisk Sentralbyrå viser at om lag 77 prosent av Norges befolkning bruker internett daglig, og nesten halvparten av disse er medlem av et eller flere nettsamfunn. Andelen norske brukere øker jevnlig, og tall fra Synovate viser at det er omtrent 2 300 000 norske brukere på Facebook, 300 000 brukere på Twitter og 2 200 000 innom YouTube.

Da sosiale medier og sosiale nettverk kom, åpnet dette en helt ny verden av behov for forbrukere. Dette har markedsførere over hele verden lært å benytte seg av, men for å gjøre dette på en vellykket måte bør alt man gjør være strategisk og langsiktig forankret og samtidig sees i sammenheng med de tradisjonelle markedsføringskanalene slik at man oppnår en integrert markedsføring og skaper en synergieffekt. Dette gjør at budskapet oppleves som konsistent hos forbruker, og det er større sjanse for å nå igjennom all støyen fra andre aktører. Det bør her poengteres at en bedrift bør ha fokus på verdiskapning, og at man bør være personlig, men ikke privat. Samtidig er det viktig å merke seg at sosiale medier tilbys av private aktører, og alle regler er derfor privatrettslige. Dette fører til at mediene forandres konstant, og det er viktig å ha i minne at det som gjelder i dag, kanskje ikke er gjeldende om et års tid.

Et innlegg som aldri blir skrevet

Det som er vanskelig med å sette seg ned å skrive et godt blogginnlegg er ikke bestandig det å finne noe å skrive om. Som regel er problemet heller det at man stiller for høye krav til seg selv, og innlegget ender med å aldri bli skrevet. Men hvis man bestandig skal tenke sånn, hva skjer da med alle de brilliante ideene som ligger i hodene til folk og bare venter på å komme ut? Da er det ingen som får ta del i disse, og de vil aldri bli diskutert eller vurdert.

Derfor er mitt tips: Ta sjansen! Ikke still for høye krav til deg selv. Er du usikker, så skriv og få ned tankene og rediger teksten dagen etter. Da vil ikke tankene gå tapt og du vil antakeligvis ikke lure på om det du skrev var smat tenkt eller ikke. Et innlegg som aldri blir skrevet kan du aldri få tilbakemelding på, og du vil dermed aldri få vite om det var en dårlig eller en god ide.

Advarsel: Dette innlegget er ikke lest igjennom og heller ikke redigert.

Målgruppper og opinionsledere

Målgrupper og kundegrupper

Enhver bedrift har en spesiell gruppe med mennesker, som de når ut til. For STRØM består denne gruppen primært av kvalitetsbevisste kunder og kokker eller andre restaurantrelaterte mennesker. Det vanskelige er ikke å nå ut til noen, men å målrettet nå ut til de riktige menneskene, og markedsføre seg etter deres behov og preferanser.

Men hva er en kvalitetsbevisst kunde? Jeg mener det er mennesker med en ganske god økonomi, som kan ta seg råd til å velge kvalitet fremfor kvantitet. Jeg ser for meg at de ikke har noen store innvendinger imot å betale likk ekstra for noe som smaker bedre, og kanskje ser bedre ut. For jeg tror de kvalitetsbevisste også er design og merkebevisste. Det er tryggere å velge noe du vet hva er, og som man kanskje har hørt andre bruke og som de er fornøyde med og kan anbefale videre.

STRØM har et moderne og stilrent design på sine torskepakninger, og det er lite som kan føre til misforståelse om dette er et kvalitetsprodukt eller et lavprisprodukt. STRØM skiller seg fra andre fiskeprodukter, ikke bare i design, men også i bruksområde, da STRØM også egner seg til alt fra steking, koking, grilling og til ovnsbaking og sashimi. Sistnevnte mangler de dokumentasjon for å markedsføre seg som, men det betyr ikke at det ikke er mulig.

På bakgrunn av dette vil jeg si at STRØM sin målgruppe er kvalitetsbevisste menn og kvinner i alderen 24-44, med en relativt god økonomi, som både er design- og merkebevisste.

I henhold til ”The Social Techngraphics ladder”, en trinnvis måte å gruppere mennesker basert på hvordan de deltar i ulike sosiale medier. ”The Social Technographics profile” er gjeldende i alle land i verden, men må tilpasses deres demografiske situasjon, og jeg vil derfor anta at nordmenn havner inn under samme kategori som svenskene. Aldersmessig vil da målgruppen til STRØM stort sett være tilskuere og følgere, men også en del kommunikatorer.

Tilskuere er de som konsumerer og leser det andre har produsert og bli påvirket av dette, i lik linje med at du leser min blogg nå. Følgere er menneskene som oppretter profiler i ulike nettsamfunn, men som ikke er like flinke til å oppdatere, og produsere innhold som kritikere, kommunikatører og kreatører. Kommunikatørene deltar i dialoger og produserer innhold ukentlig på steder som for eksempel Twitter og Facebook.

Hva kan motivere målgruppen til å delta i sosiale medier?

Det er flere ting som kan motivere til deltakelse, et eksempel er at man vil prøve det andre har sagt eller skrevet for man er nysgjerrig. Kvalitetsbevisste mennesker er ofte opptatt av å ikke være noe dårligere enn andre, og hvis venner eller forbilder deltar, så hvorfor ikke de også?
Et annet eksempel er at man har en forestilling om at det på en eller annen måte kan være nyttig å delta, for eksempel når MatPrat har reklamer på TV med diverse oppskrifter, og man går på internett for å se om de har noen flere oppskrifter som kan være interessante.

I hvilke sosiale medier bruker målgruppen mest tid?

Ettersom jeg har klassifisert målgruppen til å bestå av for det meste tilskuere og følgere, tror jeg de bruker mest tid på Facebook, og å lese tidsskifter/blogger. Her kan de opprette en profil, men trenger ikke å bidra med så mye for å følge med på hva andre driver med. I tillegg er det enkelt å bli påvirket, da det ofte fremstilles veldig personlig.

I følge SocialBakers har Facebook over 2,5 millioner registrerte norske profiler, hvor omtrent 42% av disse er brukere mellom 24 og 44 år, hvor kjønnsfordelingen er ca. 50/50. Foreløpig tilsvarer dette omkring 1 millioner profiler i målgruppens alder, men de rapporterer også om en stor vekst i antall profiler i denne aldersgruppen.

Hvem er opinionsledere?

For STRØM vil jeg anta at opinionsledere relevant for målgruppen er kjente personer, både i form av kjendiskokker og bloggere. Det finnes flere innflytelsesrike matbloggere og kokker, som tipser om alt fra ukesmenyer til gode råvarer. I tillegg finnes det ulike matnettverk og oppskriftssider som jevnlig gir oppdateres med anbefalinger, oppskrifter og tips.

En annen type opinionsleder, vil kunne være personer med gode stillinger innenfor CodFarmers, som for eksempel kan skrive om sin hverdag i bedriften.

Eksempler på allerede eksisterende opinionsleder kan være: trinesmatblogg.no (som allerede har skrevet et innlegg med STRØM), matpaabordet.com, MatPrat på Facebook, Wenche Andersen fra God Morgen Norge og eventuelt godfisk.no.

Øvelsesoppgave 2

Untitled from Kaja, Pernille, Ingrid, Carl Hen on Vimeo.

67° nord

67° nord finnes en av Norges beste delikatesser. En høykvalitets torsk fra Saltstraumen i Nordland. Denne torsken heter STRØM, og er den nye merkevaren til COD farmers. Den lever fritt i optimale omgivelser med perfekt temperatur- og vannforhold.
COD farmers har en integrert verdikjede, hvor de selv driver alt fra klekkeriet, oppdrettet og til produsering, pakking, salg og markedsføring. Dette gjør at torsken både er bærekraftig og kortreist.
STRØM-torsk har aldri vært frosset, og fra fisken tas opp av vannet og til fisken er pakket, tar kun 4 timer, så du er helt sikker på at fisken er fersk når du får den hjem på kjøkkenet.

Produktet ble lansert 8 November 2010 og distribueres av NorgesGruppen, noe som vil si at produktet finnes i de fleste Centra, Ultra og Meny-butikker. Disse butikkene er høykvalitetsbutikker, som tilbyr fersk og god mat til sine kvalitetsbevisste kunder. Disse kundene er også STRØM-torsk sin viktigste målgruppe. STRØM-torsk hadde den beste lanseringen hos NorgesGruppen i hele 2010.

Visjonen til STRØM er å være et bærekraftig valg, med godkvalitet hos forbruker og hos dagligvarer og restauranter.  I tillegg vil de være den ledende aktøren innen torskeoppdrett. De kommuniserer holdninger om at deres produkt er sunt, unikt og for de kvalitetsbevisste. I tillegg opererer de med fire bærebjelker: environment, health, convenience, indulgence. STRØM er opptatt av at fisken har et godt liv, derfor får hver fiskestim tildelt en egen ”fiskemann” som har ansvar for nettopp dette.

Fordi STRØM er de eneste i Norge som kommuniserer dette budskapet, mener jeg at de har få eller ingen konkurrenter. Verken Findus eller Toro tilbyr sine forbrukere fersk fisk i ypperste kvalitet og kan derfor ikke regnes som konkurrenter. SALMA derimot tilbyr et tilsvarende produkt som STRØM, men kan man egentlig sammenlikne laks med torsk?

Ettersom STRØM torsk er den eneste aktøren innenfor sitt felt, mener jeg at de har et stort potensiale og har muligheten til å få et godt og stort merke. De har et godt konsept, med et image som kommunsierer modernitet, sunnhet og kvalitet og de burde kunne nå langt. Deres utfordring i markedet er å få forbrukerne til å legge merke til produktet deres, og få et sterkere merkenavn.

Ettersom STRØM er et relativt nyetablert produkt befinner det seg helt i startfasen i produktets livssyklus (PLS). Dette betyr at produktet først og fremst må gjøre seg selv kjent hos forbrukerne, ved å danne seg et sterkere merkenavn og differensiere seg fra allerede eksisterende produkter.

STRØM har et mål om å bli de ledende innen torskeoppdrett og opererer etter mottoet ”STRØM – det nye navnet på fersk fisk”. De ønsker at STRØM skal bli et merkenavn for fersk fisk, og at dette etter hvert skal bli en betegnelse. Et eksempel er å bytte ut oppskriften ”torsk bakt i folie”, til ”STRØM bakt i folie”. De har i denne sammenheng gitt ut et knippe med oppskrifter i samarbeid med Michelin-stjerne-kokken Terje Ness, som er publisert på nettsiden deres.

I dag kommuniserer bedriften i tradisjonelle kanaler, og det har foreløpig ikke vært noen stor satsning på verken markedsføringstiltak eller tiltak i sosiale medier.
Per dags dato har STRØM-torsk lyktes bedre på HoReCa markedet, men ønsker nå å ta en større del i forbrukermarkedet.

STRØM torsk

Okei. Har fått oppdragsgiver: STRØM TORSK.
Hva søren er det?

En blogg

Det er ikke hver dag man får beskjed om å lage en blogg på skolen, men i dag er altså dagen. Akkurat hva som skal være her er foreløpig litt usikkert, men det finner jeg sikkert ut av etterhvert. Håper jeg. Hvis ikke blir ikke dette en spesielt god blogg.

Mens du venter på at bloggen blir en blogg, kan du kose deg med det fine designet som er standard utgave fra wordpress, og jeg ikke får gjort noen ting med. Ja, og twitter-feeden min nederst på siden da.